Stråling

Det ble bestemt og planlagt 32 strålinger.  25 store mot hele buken og 7 målrettete mot svulsten.  Stråling merker man ingenting til.  Men så farlig, så farlig.  Vi fikk beskjed om at strålingen kunne medføre ulike indre skader.  Noen skader ville bli forbigående, mens andre ville bli av varig karakter ifølge strålelegen.

Det ble mange kjøreturer med stråling hver hverdag i 1 1/2 måned.  Og dessverre skulle det vise seg at resultatet ble katastrofalt. 

På et senere stadium når katastrofen var et faktum og tarmene fjernet kom det 2 frivillige fra Gynekologisk kreftforening på besøk.  Disse anbefalte at vi øyeblikkelig måtte få kontakt med sykehusets ernæringsfysiolog.  Vi hadde fått noen enkle kostholdsråd hos strålelegen før oppstart av stråling.  Men en hver person som stråles mot mageregionen må få langt mer kostholdsråd og oppfølging.  Ernæringsfysiolog burde være en selvfølge.

Det måtte altså 2 frivillige fra gynkreftforeningen til for å få skaffet ernæringsfysiolog, - ikke et ord fra sykehuset om at slikt fantes tilgjengelig.

Det å påføre stråleskadete tarmer ekstra belastninger med vanlig mat måtte gå galt.  Dette er det lett å se i ettertid for oss, men leger vet slikt på forhånd.  Dersom man har en solbrent hud driver man ikke og utsetter huden for ytterligere påkjenninger, tvert om smører man på beskyttende og lindrende salver.  Slik er det også innvendig, man burde få tilført næring på en lettere og mer tålelig måte.

Start
Les kommentarer eller gi en kommentar