Sprukken tarm

Natt til 16.august 2010 våknet Anne Berit med uutholdelige smerter og bare kastet etter pusten.  Hun mente selv at hun hadde fått tarmslyng.  Ambulansen kom i rekordfart og den dro til Kvinneklinikken.  Jeg forklarte ambulansesjåføren at Kvinneklinikken var feil sted da dette ikke var underlivsplager og at hun helt sikkert måtte til røntgen for tarmene.  Han ringte opp fra bilen underveis, men fikk beskjed at ”Anne Berit er velkommen på Kvinneklinikken”.  Når vi kom til Kvinneklinikken ga jeg også sykepleierne beskjed at vi var på feil sted.  Etter en stund kom det en lege.  Hun hadde ikke en gang fått klart med Anne Berit hvilke smertestillende hun kunne tåle før det kom beskjed fra fødeavdelingen slik at hun måtte løpe fra oss.  Der lå Anne Berit igjen med enorme smerter som var ubehandlet.  Fra fødeavdelingen ordnet hun etter hvert via sykepleierne med smertestillende og røntgen. 

Altså buksering av en pasient med sprukken tarm inn fra ambulanse og opp i 3. etasje og over fra båre til seng. Tilbake fra seng til båre og ned og inn i ny ambulanse.  Transport til Haukeland sykehus og røntgen med buksering fra båre til røntgenbenk.  Etterpå tilbake til båren, ned og inn i ambulanse tilbake til Kvinneklinikken med buksering over i seng igjen.  Her ble det bestemt omgående operasjon.  Alt dette må altså et menneske med sprukken tarm gå igjennom fra kl 05.00 til kl 11.00 med uutholdelige smerter i stedet for å sende henne i ambulansen direkte til akutt og røntgen.

Det ble en stor operasjon hvor tykktarmen ble fjernet og tynntarmen lagt ut som stomi.  Legene gjorde en enorm innsats og operasjonen ble vellykket i seg selv.  Men grunnsykdommen var det likevel ikke stort å gjøre med.
Start
Les kommentarer eller gi en kommentar